Om
blogg My Kurdistan
I følgende
blogg vil jeg fokusere på en situasjon av kurdere i Iran med særlig fokus på
kvinner.
Jeg vokste
opp i en by Sanandaj (på kurdisk Sna) i nord-øst Iran. Sna er administrasjon og
kulturell hovedstad for Kurdistan fylke.
I 2011
flyttet jeg til Norge.
Mitt
hovedfokus er å vekke oppmerksomhet rund skjebne av kvinner i små iranske byer
og landsbyer som er diskriminerte på mange måter. Veldig ofte har de begrenset
frihet, risikerer tvangsekteskap og æresdrap.
I tillegg
situasjonen av kurdere i Iran er dårlig. Regjering i Teheran reagerer kraftig
på alle mulige forsøk å demonstrere kurdisk identitet. Iransk etterretningsapparat
forfølger alle aktivister som prøver å kjempe for kurderes rettigheter for eget
språk og egen kultur.
Faren min
døde som følge av skader han fikk i fengsel da jeg var ett år gammel. Han ble forfulgt
nesten hele sitt liv av iranske myndigheter, særlig etter revolusjonen i 1979,
fordi han hadde andre politiske meninger. Naturligvis konsekvenser av hans
politisk tilhørighet falte på andre medlemmer av min familie. Mora mi var i
fengsel mens hun var gravid med meg. Broren min, som far, ble drept av den
iranske regime.
Moren min
måtte nesten alene forsørge en stor familie. Jeg har til sammen 6 søster, 5
brødre. Det lokale samfunnet jeg vokste opp har alltid lagt stor presse på meg
og moren min for å gifte meg bort. Da var jeg 21 år risikerte jeg æresdrap fra den religiøse delen av min
familie. Jeg måtte flytte til
utlandet.
Nå prøver jeg
å bygge et normalt liv i Oslo. Som en engasjert politisk aktivist prøver jeg å
kjempe for rettigheter både for meg selv og andre jentene som er forfølgt i
Iran.
Som en vanlig
jente drømte jeg i barndommen å være flink i dans og musikk. I min travelt
hverdagsliv prøver jeg også å ta igjen disse drømmene som situasjonen aldri lot
meg å oppfylle.
Rojin
